Slik beregnes renten på forbrukslånet

Når du søker om forbrukslån vil du selvfølgelig ha så lav rente som mulig. Du finner en bank som reklamerer med en svært gunstig rente, men når tilbudet kommer får du tilbudt om en høyere rente. Årsaken til dette er at bankene oftest reklamerer med sin beste rente, men i realiteten er det svært få som blir tilbudt denne renten. I de fleste tilfeller vil du måtte nøye deg med en rente som ligger fra 3-8% høyere enn eksempelet på hjemmesiden. Hvorfor er det sånn?

Den beste renten banken reklamerer med er oftest basert på gjennomsnittlig utlånsrente. Årsaken til at mange må nøye seg med en høyere rente er basert på bankens risiko profilering. Bankene henter inn en kredittvurdering når du søker om lån og det er denne individuelle vurderingen som legger grunnlag for din rente. Med andre ord er det bare de kundene som kan vise til best kreditthistorikk, som vil oppnå bankens gunstigste rente.

Hvordan banken fastsetter din rente

Når du søker om lån vil de aller fleste banker automatisk innhente en kredittsjekk. Du har helt sikkert mottatt varsel om dette tidligere. I Norge kommer disse stort sett i form av et brev eller digipost fra Experian, Bisnode eller Creditsafe. En kredittsjekk vil fortelle bankene noe om:

• Hvor høy fast inntekt du har hatt de siste 3 årene.
• Din nåværende gjeldssituasjon.
• Om du har noen inkasso eller betalingsanmerkninger.
• Eiendeler og tinglysninger i ditt navn.

Om du er nysgjerrig kan du når som helst gjennomføre en kredittsjekk av deg selv helt gratis. Bare gå til hjemmesiden til en av de store kredittopplysningsbyråene og logg inn med Bankid.

Sammen med denne informasjonen som banken har mottatt vil det følge en kredittscore. Enkelt forklart er dette en poengscore som beregner hvor høy risiko det er for at du misligholder lånet ditt. Nedenfor ser du en av de vanligste modellene brukt i Norge som er utregningen til Experian.

(734-1000) “Svært lav risiko”

Anbefales at kunden blir godkjent.

(550-733) “lav risiko”

Anbefales at kunden blir godkjent.

(443-549) “medium risiko”

Anbefales at kunden godkjennes, men det bør gjennomføres en manuell vurdering av opplysninger.

(310-442) “høy risiko”

Fare for mislighold, ytterligere manuell sjekk av kunden anbefales.

(1-309) “Veldig høy risiko”

Anbefales avslag, høy fare for mislighold.

Basert på denne kredittscoren, samt opplysningene som fremkommer i søknaden din vil bankene gjøre sin endelige vurdering. I snitt ligger nordmenn mellom 443-733 i kredittscore, med andre ord er det svært få søkere som faktisk når opp til den beste kredittscoren og oppnår den gunstigste renten hos bankene.

Noen banker tilbyr en fastsatt rente

Selv om de aller fleste bankene setter renten etter at de har gjennomført en individuell kredittsjekk finnes noen unntak. Noen forbruksbanker opererer nemlig med en fast rente som tilbys alle kunder med en innvilget søknad. Denne renten er gjerne på snitt med andre gjennomsnittlige utlånsrenter, men banker som operer på denne måten stiller gjerne noe høyere krav om inntekt og kredittverdighet for å få innvilget en søknad.

Du bør derfor være påpasselig når du søker om et forbrukslån, sammenlign alltid tilbudet du har mottat med andre aktører. Ofte kan et tilbud mottatt av en bank fremstå gunstigere enn det tilbudet du faktisk mottar. Mange lar seg derfor friste av å søke om lån hos en bank med lav rente, men når gjeldsbrevet kommer for signering er det en høyere rente som er oppgitt.

Hvordan du kan påvirke din egen kredittscore

Når du søker om lån, henger tilbudet du mottar direkte sammen med din personlige kredittscore. I praksis betyr dette at om vi forbedrer vår kredittscore, vil vi oppnå gunstigere vilkår på lånesøknaden vår. Vi skal derfor se litt nærmere på noen tiltak man kan gjøre for å oppnå en høyere kredittscore. Dog er det viktig å merke seg at en kredittsjekk innhenter data fra de siste tre årene. Det kan derfor ta noe tid før man ser utslag på endringene.

Inntekter:

Det første tiltaket kan man gjøre er å øke inntektene sine. Eksempler på dette kan være at man tar noen ekstra vakter hver måned, finner seg en deltidsjobb eller starter opp en inntektsbringende hobby. NB: for at inntekt skal ha et positivt utfall må det være en stabil økning, med andre ord hjelper det lite om du en måned får 100.000,- ekstra inn, men neste måned faller inntekten din tilsvarende.

Utgifter:

Dette er kanskje faktoren som er lettest å gjøre noe med. Kredittscore sammenligner nemlig inntekter og utgifter, så om du ikke har mulighet til å øke inntektene dine, senk utgiftene dine. Kvitt deg med utgifter du får lite igjen for, abonnementer som sjeldent brukes, eller samkjør mat handlingen din. Sett gjerne opp et budsjett slik at du får en bedre oversikt og enkelt kan holde styr på utgiftene.

Gjeld:

Gjeld har også stor betydning på din kredittscore. Det vil derfor ha positivt utfall på din kredittscore om du klarer kvitte deg med gjeld. Mange har gjerne flere små lån, kredittkort og handlekontoer, samt boliglån og billån. Klarer du innfri små lån, gjøre opp kredittkort, eller avslutte handlekontoer vil dette påvirke din kredittscore positivt.

Medlåntaker

Den siste, men også kanskje den enkleste måten å oppnå bedre vilkår i banken på er gjennom en medlåntaker. Spesielt vil dette være gunstig for deg som havner i den lavere enden av kredittscore skalaen alene. Det er da deres kombinerte inntekt og kredittscore som vil presenteres for banken. Du kan spare mye penger ved å søke sammen en medlåntaker, men husk at denne personen er ansvarlig for låne på lik linje som du er. Søk derfor kun lån sammen noen du er trygg på.

Husk å skille mellom nominell og effektiv rente

En feil mange begår første gang de skal søke om finansiering er å sammenligne på feil grunnlag. Selv om både nominell og effektiv rente er knyttet til lånet ditt, er kostnaden de reflekterer svært forskjellig. Nominell rente er det vi kan kalle en “grunnrente” dette er renten som utlåner krever for å låne deg penger. Denne vil alltid være lavere enn effektiv rente.

Effektiv rente derimot er den totale kostnaden du må forvente at lånet kommer til å koste deg. Dette er kostnaden på lånet inkludert nominell rente, etableringsgebyrer, avdragsgebyrer, fakturagebyr og alle andre omkostninger. Denne vil alltid være den høyeste renten på lånet ditt.

Du må derfor alltid huske å sammenligne effektiv rente på lån, fremfor nominell rente når du søker etter det mest gunstige lånet. Husk også at nedbetalingsperiode vil påvirke den effektive renten. Årsaken til dette er at desto lenger nedbetalingsperiode du velger, desto mindre del av dine månedlige avdrag vil etableringsgebyr og avdrag utgjøre.

I utgangspunktet har dette liten betydning for deg som låntaker, men det er verdt å merke seg ettersom noen kan bli lurt av at banken tilbyr en lavere effektiv rente. Spesielt når rentekostnaden egentlig er like høy, lånet er bare strukket over lenger tid. Alle kostnader, renter og gebyrer skal være oppgitt i gjeldsbrevet du signerer før lånet blir utbetalt, les derfor dette nøye før du signerer.

Ikke la deg lure av banken

Noen banker har svært kreative måter å presentere et lånetilbud, noe som kan lure en del søkere til å tro at lånet er gunstigere. Du bør være spesielt oppmerksom dersom banken oppgir rente pr. måned fremfor årlig. Dette er en strategi vi har sett eksempler på tidligere, en slik presentasjon får lånet til å høres gunstigere ut enn det egentlig er. Du risikerer derfor å bli sittende med et unødvendig dyrt lån og lang nedbetaling som gir høyere rentekostnader. Pass derfor på at du multipliserer tallet med 12 dersom du får oppgitt en rente pr. måned i stedet for årlig rente.

Det er også verdt å merke seg at standarden for et forbrukslån er 5 år nedbetaling, men noen utvalgte banker tilbyr både 10 og 15 år nedbetaling. Dette kan gjøre at man får en svært mye lavere effektiv rente, men det er da viktig å se nøye på den totale rentekostnaden. Denne vil nemlig være langt høyere ved lang nedbetalingstid.

Historikk er gull verdt

Når du søker om forbrukslån, kredittkort eller annen finansiering baserer banken seg alltid på historikk. Kan du derfor legge frem en ryddig betalingshistorikk vil bankene se fordelaktig på dette. Noen enkle grep kan sørge for at selv en lav fast inntekt gir deg god kredittscore. Nedenfor ser du noen enkle ting du bør sørge for, samt noen å unngå for å bygge god kredittscore og langsiktig historikk.

• Unngå inkasso
• Søk om betalingsfrihet fremfor å gå glipp av et avdrag.
• Aktivt benytt budsjetter slik at du har god kontroll på inntekter og utgifter
• Samle heller smålån og kredittkort i et refinansieringslån fremfor å ha flere lån samtidig.

Spesielt er dette aktuelt om du tidligere har hatt lav kredittscore, pådratt deg betalingsanmerkninger eller lignende. Kan du vise til positiv utvikling og håndfaste grep i økonomien vil flere banker være åpne for å bistå deg med gunstigere vilkår. Dog er det viktig å merke seg at historikk med mye inkasso, forsinkede betalinger og lignende kan ha en motsatt effekt på din søknad.