Rentesatser og gebyrer: Så mye koster det å låne uten sikkerhet

Når du skal ta opp lån uten sikkerhet vil nedbetalingstid ha stor betydning. Mange lar seg friste til å gjennomføre impulskjøp ved å ta opp et billig forbrukslån, uansett om det er ferietur, forlovelsesring, ny TV eller annet forbruk. Da er det viktig at du setter deg godt inn i hva lånet kommer til å koste, før du sender inn lånesøknaden din.

De fleste av oss legger kun merke til rentesatsen og størrelsen på de månedlige avdragene. Mange blir derfor sjokkert når de oppdager hvor mye lånet faktisk har kostet dem når lånet er innfridd. Den faktoren mange ikke tar høyde for er nedbetalingstiden, hvor lang tid du bruker på å innfri lånet vil med andre ord har en helt avgjørende rolle for hva totalkostnaden på lånet ditt ender opp på. Med det sagt, hva koster egentlig et forbrukslån langsiktig?

10 ganger dyrere

Den feilen de aller fleste gjør når de tar opp forbrukslån er at de kun fokuserer på de månedlige kostnadene knyttet til lånet. De tar ikke høyde for hva totalkostnaden blir, eller hvor mye beløpet du låner faktisk kommer til å koste deg. Vi tar derfor utgangspunkt i et forbrukslån på 40.000,- og skal se på forskjellene knyttet til 1 år, 5 år, og 10 år nedbetalingstid på det samme beløpet.

Som et grunnlag for sammenligningen har vi brukt tall fra Finansportalen. Ettersom alle banker som selger forbrukslån er nødt til å innrapportere vilkårene sine til portalen, er disse løpende oppdatert og representerer et godt utgangspunkt for markedet generelt.

En rask undersøkelse viser at Sbanken, Bank Norwegian og Komplettbank er billigst med satsene 1 år (10,44%),5 år (7,20%), og 10 år (10,42%). I motsatt side av tabellen finner vi Hegra sparebank 1 år (29,98%), Svea Direkte (22,77%), og Sparebanken Sogn og Fjordane 10 år (21%).

Nedenfor kan du se hvordan nedbetalingsperiode utgjør en betydelig forskjell i totalkostnaden knyttet til finansieringen, samt hvor viktig det er å finne det billigste alternativet tilgjengelig for å unngå unødvendig kostbar finansiering.

Tips: Når du søker forbrukslån vil det alltid lønne seg å søke til felre banker. Bruk en av låneformidlerne i våre lister så sikrer du deg at søknaden din blir sendt til så mange som mulig.

Billigst:

Dyreste:

Som vi ser av totalkostnadene knyttet til å låne 40.000,- over 12 måneder er det nesten 4000,- i forskjell mellom det rimeligste og dyreste tilbudet. Tilsvarende ser vi på 5 og 10 år der de dyreste tilbudene har mer enn dobbelt så høye kostnader på den samme tiden.

Vi har riktignok ikke tatt høyde for skattefradrag og inflasjon i våre eksempler, dette vil gjøre at lånekostnaden totalt sett blir noe lavere, men disse besparelsene blir så marginale sammenlignet med rentekostnader at vi valgte se bort ifra disse.

Konklusjonen er klar: Du bør alltid etterstrebe å nedbetale forbrukslån så raskt som mulig

Det er viktig å merke seg at både Finansportalen og mange formidlere av forbrukslån baserer sine eksempler på gjennomsnittlig rente. Bankene derimot setter renten på en individuell basis og du kan derfor oppleve både høyere og lavere rente enn våre eksempler.

Bankene benytter opplysninger knyttet til din betalingshistorikk og kredittsjekk for å avgjøre hvor høy risiko det er knyttet til å låne deg penger. Rent praktisk betyr dette at banken undersøker en kontroll av din økonomi for å se hvilken evne du har til å betjene lånebeløpet du søker om.

Selv om kort nedbetalingstid resulterer i høye månedlige avdrag har vi som presentert i eksempelet ovenfor illustrert at den totale kostnaden på lånet blir vesentlig lavere. En god tommelfingerregel er derfor at man alltid forsøker innfri lån uten sikkerhet så raskt som mulig.

Nedbetalingstid på maks fem år

Nedbetalingstiden på et forbrukslån og smålån har så stor betydning for totalkostnaden at Finanstilsynet har sett seg nødt til å regulere dette. Finanstilsynet la derfor i de nye Retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån at de maksimalt kan ha en løpetid på 5 år. Hensikten med dette er å få ned den samlede belåningsgraden blant norske husholdninger.

Det eneste unntaket til disse retningslinjene er om lånet skal brukes til refinansiering. Riktignok er dette bare retningslinjer og derfor ikke lovfestet. Du vil derfor fortsatt kunne finne banker som tilbyr lenger nedbetalingstid enn det Finanstilsynet ønsker, uten at dette er ulovlig.

Tommelfingerregel for forbrukslån

Når det kommer til forbrukslån og annen gjeld uten sikkerhet er en god tommelfingerregel at de ikke bør ha lenger nedbetalingstid enn 12 måneder. Det er flere årsaker til at denne regelen er verdt å følge, men først og fremst har forbrukslån svært høy effektiv rente. Velger du en lenger nedbetalingstid vil det derfor også føre til proporsjonalt større rentekostnader.

Det andre argumentet er at forbrukslån sjeldent benyttes til å betale for noe av varig verdi. Til motsetning fra boliglån og billån hvor objektet du finansierer har en langsiktig verdi, vil forbrukslån gjerne brukes til innkjøp av forbruksvarer. Med andre ord vil det være lite gunstig å nedbetale en bærbar data, TV, sofa eller Ferietur over flere år.

Fordelen med forbrukslån er at de er fleksible når det kommer til tilbakebetaling. Mange velger derfor å ta opp et forbrukslån med lang løpetid, slik at de oppnår lave månedlige kostnader, men sørger for å betale ned betydelig eller hele lånesummen så snart økonomien tillater det. Da vil man spare inn på rentekostnaden og gjøre lånet mindre kostbart.

Ikke la deg friste av lave månedsbeløp

Når vi skal velge et forbrukslån lar mange seg friste av lave månedsbeløp. Da er det viktig å huske at månedsbeløpet er resultatet av avdrag, rente, termingebyr og nedbetalingsperiode. De aller fleste forbrukslån er annuitetslån som betyr at du betaler det samme beløpet hver måned.

De fleste vil derfor velge lang nedbetalingstid for å oppnå så lave månedlige kostnader som mulig. Et eksempel på dette er å øke nedbetalingstiden på lånet hos Sbanken fra 1 år til 10 år. Det månedlige avdraget vil kuttes fra 3502,- til 512,- men samtidig vil den totale kostnaden tidobles.

Dette er en bevisst strategi hos mange selgere som ved å spørre hvor mye du evner å betale hver måned, strekker lånet over lenger tid. Du vil da bli presentert med et månedsbeløp du har betalingsevne for, men sitter igjen med et svært lite gunstig lån. Du bør derfor forholde deg til hvor mye du maksimalt klarer betale ned på gjelden hver måned, fremfor hvor lave månedsbeløp du kan oppnå. Da blir du kvitt gjelden raskere og kan spare tusenvis av kroner i rentekostnader.

Ikke la deg blende av effektiv rente

Skal vi sammenligne lån har vi alle blitt lært opp til at det er effektiv rente vi må sammenligne. Dette er ledestjernen som viser oss hvor mye et lån koster når det er tatt høyde for gebyrer, rentekostnad og etablering. Noen har valgt å kalle deg kiloprisen for penger ettersom effektiv rente gjør det mulig å sammenligne forskjellige lån med et likt utgangspunkt.

Da er det viktig at du sammenligner effektiv rente på riktig vilkår. Husk alltid å bruke samme løpetid når du skal måle effektiv rente, hvis ikke blir det som å sammenligne epler og pærer.

På forbrukslån er det viktig å huske at kort nedbetalingstid ofte resulterer i skyhøy effektiv rente. Grunnen til dette er at det gjerne er knyttet høye gebyrer til denne typen lån og på kort sikt utgjør disse en betydelig del av kostnaden. Motsatt effekt vil du oppnå ved lang nedbetalingstid, da har gjerne lån lavere effektiv rente ettersom gebyrene fordeles over en lenger periode.

Du må derfor alltid sammenligne totalkostnaden knyttet til lånet, ikke bare den effektive renten. På denne måten vil du sikre at du velger det gunstigste alternativet.

Spørsmål og svar